A. Hode (inkl. ØNH)
Klinisk problemstilling	Kap	Undersøkelse	Anbefaling	Klasse	Dose	Kommentar
Medfødte misdannelser(Barn; se del M)	A1	MR	Indisert	B	0	MR er undersøkelsen ved utredningen alle misdannelser. Røntgenstråler unngås. 3D-CT kan være nødvendig ved skjelettananomalier. Sedasjon vanligvis nødvendig hos små barn.
Cerebrovaskulær katastrofe; slag (se også N01, N02)	A2	CT	Indisert Diagnose B Behandl. A	B,A	2	Rutinemessig rask CT oppfordres, og i alle fall innen 48 t, da dette vil sikre rask diagnose, lokalisasjon og riktig primær behandling og sekundær forebygging.
		MR	Spesial-undersøkelse	B	0	MR bør overveies hos unge pasienter med slag, hos pasienter som kommer sent hvor det er viktig å vite om de har hatt blødning, og hos pasienter med mistenkt slag i bakre skallegrop, der det er viktig å identifisere lokalisasjonen.
		UL carotis	Indisert i spesielle tilfeller	B	0	Indisert ved: 1) full restitusjon, når carotis-endarterectomi overveies for sekundær forebygging 2) mistanke om disseksjon 3) unge pasienter med iskemisk slag
Transient iskemisk atakk / TIA (se også B5)	A3	CT	Indisert	B	2	Kan være normal. Kan påvise ferske infarkter og blødning og utelukke andre sykdommer som imiterer slag/TIA, som gliom, ekstracerebral blødning og cerebritt.
		UL carotis	Indisert	B	0	For å vurdere om endarterectomi eller angioplastikk er egnet. Alternative undersøkelser er angiografi, MRA og CTA. MR og NM kan vise funksjon.
Demyeliniserende og andre sykdommer i hvit substans	A4	MR	Indisert	A	0	MR er ansett som den mest sensitive og spesifikke undersøkelsen for å etablere diagnosen MS. Diagnosen stilles ved å påvise disseminereing av kliniske utfall i tid og rom.
Rom-oppfyllende prosesser	A5	MR	Indisert	B	0	MR er mer sensitiv ved tidlige svulster, i å angi nøyaktig lokalisasjon (nyttig ved kirurgi) og ved lesjoner i bakre skallegrop. Forkalkninger kan overses ved MR.
		CT	Indisert	B	2	CT er ofte tilstrekkelig ved supratentorielle lesjoner.
Hodepine: Akutt, alvorlig. Subaraknoidal-blødning (SAB)	A6	CT	Indisert	B	2	Klinisk sykehistore er viktig. Klinikeren bør kunne diagnostisere klassisk migrene og "cluster"-hodepine uten CT. SAB-hodepine kommer typisk ila sekunder, sjelden minutter og nesten aldri over mer en 5 minutter.
						En moderne CT-maskin vil vise tegn til blødning hos opptil 98% innen de første 48 t av iktus. Spinalpunksjon bør gjøres hos alle pasienter (men først tidligst 12 t etter iktus for xanthochromia) med mistenkt SAB men negativ CT.
						CT anbefales ved akutt debuterende hodepine med fokale, nevrologiske tegn, med kvalme eller oppkast, eller med Glasgow Coma Score under 14.
						For å diagnostisere meningitt utføres spinalpunksjon, dersom det ikke er fokale nevrologiske tegn eller signifikant redusert bevissthet.
		MR, NM	Spesial-undersøkelser	C	0, 2	MR er bedre en CT ved inflammatoriske tilstander. SPECT kan være den mest følsomme metoden ved encefalitt og kan påvise sirkulasjonsforstyrrelser ved migrene.
Hodepine: kronisk (se også A13, for barn se del M)	A7	CT, MR	Indisert i spesielle tilfeller	C	2, 0	Uten fokale tegn er billedundersøkelser sjelden nytttig. Følgende tegn øker signifikant sannsynligheten for å påvise patologi ved CT/MR:
						1)Nylig debut og raskt økende frekvens og alvorlighetsgrad 2)Hodepine som medfører oppvåkning 3)Ledsagende svimmelhet, manglende koordinasjon, prikninger eller nummenhet.
		Rtg	Indisert i spesielle tilfeller	B	1	Rtg caput, rtg bihuler og rtg cervikal-columna er til liten nytte om det ikke fins fokale tegn og symptomer. Se A13 nedenfor.
Hypofyse- og juxtasellære problemer	A8	MR	Spesial-undersøkelse	B	0	Rask henvisning ved økende synsaffeksjon
		Rtg caput	Ikke indisert	C	1	Pasienter som trenger undersøkelse, skal ha MR eller CT.
Symptomer og tegn fra bakre skallegrop	A9	MR	Indisert	A	0	MR er førstevalget. CT-bildene skjemmes ofte av artefakter.
Hydrocephalus; shuntsvikt? (Barn; se del M)	A10	CT	Indisert	B	2	CT er tilstrekkelig i de fleste tilfeller, MR behøves i blant og kan hos barn være mest hensiktsmessig. UL er førstevalg for spedbarn.
		Rtg	Indisert	C	1	Konvensjonelle røntgenbilder kan vise hele shuntsystemet.
Symptomer i mellom- eller indreøret (inkl svimmelhet)	A11	CT	Spesial-undersøkelse	B	2	ØNH, nevrologisk eller nevrokirurgisk ekspertise kreves for å bedømme disse symptomene.
Sensorinevral døvhet (Barn; se del M)	A12	MR	Spesial-undersøkelse	B	0	MR er mye bedre enn CT, spesielt for akustikusnevrinom. For døvhet hos barn, se M4.
Bihulesykdommer(Barn; se del M)	A13	Rtg bihuler	Indisert i spesielle tilfeller	B	1	Akutt sinusitt kan diagnostiseres og behandles klinisk. Dersom den vedvarer etter 10 dgr med riktig behandling, kan rtg være indisert. Rtg-funnene er ofte uspesifikke og finnes også hos asymtpomatiske.
		CT	Spesial-undersøkelse	B	2	CT er nyttig og viser tilstedeværelse og utbredelse av sykdom og sinonasal anatomi. Lavdoseteknikk er ønskelig. CT er indisert når maksimal medisinsk behandling har feilet, ved komplikajsoner (som orbital cellulitt) eller ved mistanke om malignitet.
Demens og hukommelses-forstyrrelser, førstegangs psykose.	A14	CT	Indisert i spesielle tilfeller	A	2	Liten verdi selv hos unge pasienter. Nevrologiske tegn og rask progresjon øker utbyttet.
						Ved alder over 65 år trengs kun CT ved debut innen siste år, atypisk presentasjon, rask, uforklarlig forverrelse, uforklarlige fokale nevrologiske funn og symptomer, nylig hodetraume (forut for demens) eller urininkontinens / ataxi tidlig i sykdommen.
		MR	Ikke indisert	B	0	Mer sofistikerte undersøkelser (MR, SPECT) har ingen bevist klinisk verdi, selv om de brukes i forskning
		NM		B	2
		Rtg caput	Ikke indisert	A	1	Skal kun brukes for å vise klinisk relevant patologi i kraniet.
Orbita-lesjoner	A15	CT	Spesial-undersøkelse	B	2	CT er førstevalg, MR kan være nyttig hvis CT ikke er tilstrekkelig eller gir dårlig detaljfremstilling. Overvei UL ved intraokulære lesjoner.
		Rtg	Ikke indisert	A	1	Mistenkte lesjoner i orbita skal henvises til speialist.
Orbitaskader: traumer	A16	CT	Spesial-undersøkelse	A	2	Indisert når det er større frakturer i forbindelse med traumet. Ved mistanke om mindre "blow-out"-fraktur, erCT kun nødvendig dersom kirurgi overveies.
Orbita: Metallisk fremmedlegeme?	A17	CT	Spesial-undersøkelse	A	2	Indisert ved sterk mistanke om fremmedlegeme (evt ikke metallisk) og negativ rtg, ved flere fremmedlegemer eller når det er usikkert om et allerede påvist fremmedlegeme ligger intraokulært.
		Rtg orbita	Indisert	A	1	Et enkelt "mykt" sidebilde er det eneste som trengs for å utelukke metallisk fremmedlegeme. Dersom dette er positivt, gjøres avbildning med øyebevegelse for å bekrefte evt intraokulær beliggenhet.
						Forut for en MR-undersøkelse er en frontprojeksjon ("posteroanterior") tilstrekkelig for å utelukke signifikante fremmedlegemer. Om dette påvises, ønsker noen spesialiseter CT.
		UL	Indisert	B	0	Kan være indisert ved ikke rtg tette fremmedlegemer eller når rtg er vanskelig.
Akutte synsforstyrrelser	A18	Rtg caput	Ikke indisert	A	1	Spesialister kan diagnostisere mange tilfeller uten billeddiagnostikk.
		MR, CT	Spesial-undersøkelser	A	0, 2	MR fortrekkes ved mistenkte lesjoner ved chiasma og CT ved orbitale lesjoner.
		Cerebral angio	Spesial-undersøkelse	A	3	Spesialisthenvisning forlanges.
Epilepsi (Voksne. Barn se del M)	A19	MR	Spesial-undersøkelse	B	0	Strukturell avbildning er viktig. Høyere bløtdelsoppløsning og avbildning i flere plan gir høyere sensitivitet og spesifisitet for å identifisere små cortikale lesjoner. Dette er særlig verdifullt ved partiell epilepsi, f.eks temporallapps epilepsi.
		CT	Spesial-undersøkelse	B	2	Etter traume. CT kan supplere MR f.eks ved å påvise forkalkninger.
		NM	Spesial-undersøkelse	B	2	Iktal SPECT og interiktal PET er nyttig forut for kirurgi når MR er negativ eller viser motstridende resultater med EEG eller nevrofysiologiske funn. Isotoper som bedømmer regional blodgjennomstrømning i hjerne er også nyttig.
		dette

Vi
håper
veldig
at
legene
vil
benytte
seg
av
dette
dokumentet
for
å
øke
bestillingskompetansen
sin
!
Hvis
man
er
i
tvil
bør
man
kontakte
radiolog