| B.
Nakke/hals, bløtdeler (for columna se
del C og K) |
|
|
|
|
|
|
| Klinisk
problemstilling |
Kap |
Under-søkelse |
Anbefaling |
Klasse |
Dose |
Kommentar |
| |
|
|
|
|
|
|
| Knuter
i thyreoidea / struma |
B1 |
UL |
Indisert
i spesielle tilfeller |
B |
0 |
UL
er utmerket til å differensierere mellom intra- og ektrathyroidale
oppfylninger, til aspirasjons- og biopsiveiledning (spesielt ved vansklig
palpable og små knuter) og for å påvise patologisk glandelsvulst
ved malignitet. |
| |
|
|
|
Selv
om UL kan være spesifikk for malignintet, er sensitiviteten lav.
Ved generelt forstørret kjertel eller multiple knuter, viser UL
retrosternal utbredelse og evt effekt av nakkeekstensjon. |
| |
|
|
|
CT/MR
er nødvendig ved større retrosternal utbredelse og ved tracha-affeksjon.
NM er ikke nyttig i den initiale utredningen av thyroidaknuter. |
| |
FNAC, UL veil. FNAC |
Indisert |
B |
0, 0 |
Knuter
i thyreoidea er svært vanlig. De fleste er benigne. Konvensjonell
finnålsaspirasjon (FNAC) (uten UL-veil.) er mest kostnandseffektivt
til å begynne med. |
| Thyreotoksikose |
B2 |
NM |
Indisert |
B |
2 |
Differensierer
mellom Graves' sykdom, toksisk knutestruma og subakutt thyreoiditt. Gir
funksjonell informasjon om knuter. Også nyttig ved thyreoiditt. |
| Ektopisk
thyreoideavev (f. eks. lingual thyreoida) |
B3 |
NM |
Indisert |
C |
2 |
NM
er utmerket for små, ektopiske øyer av thyreoideavev. |
| Hyperparathyreoidisme |
B4 |
UL, NM,
CT, MR |
Spesial-undersøkelser |
C |
0, 2, 2,
0 |
Spør
om råd. Diagnosen stilles på klinisk og biokjemisk grunnlag.
Bildetaking kan gi preoperativ lokalisering, men behøves eventuelt
ikke av erfaren kirurg. Lokale rutiner, samt tilgjengelig teknikk og ekspertise
har stor betydning. |
| |
|
|
|
UL,
NM, CT og MR er alle nøyaktige på en ikke-operert hals. MRI
trolig best ved residiv- og ektopiske tumorer. Superselektiv venografi
for å samle blod kan være nyttig. |
| Asymtomatisk
stenoselyd på halsen |
B5 |
UL carotis |
Indisert i spesielle tilfeller |
B |
0 |
UL vanligvis
ikke nyttig da kirurgi neppe er indisert ved asymptomatisk carotisstenose. |
| Svelget
eller inhalert fremmedlegeme |
B6 |
Rtg trachea side |
Indisert i spesielle tilfeller |
B |
1 |
De fleste
fremmedlegemer er ikke synlige på rtg. Sykehistorie og kliniske funn
indikerer mer presist et evt fremmedlegeme. Inspeksjon av svelg, laryngoskopi
og endoskopi er de primære undersøkelsene. (Se
også K27-K29, for barn
M26, 31) |
| Tumor
i nakken med ukjent utgangspunkt |
B7 |
UL |
Indisert |
C |
0 |
UL er
førsteundersøkelse, evt. sammen med FNAC. |
| |
|
CT, MR |
Indisert i spesielle tilfeller |
C |
2, 0 |
CT og
MR kan være indisert dersom manglende oversikt ved UL, for å
identifisere andre lesjoner og for stadieinndeling. |
| Obstruksjon
av spyttkjertelgang |
B8 |
UL , Sialografi |
Indisert |
C |
0, 2 |
For
intermitterende, måltidsrelatert hevelse. MR-sialografi foretrekkes
ved enkelte sykehus. |
| |
Rtg |
Indisert i spesielle tilfeller |
C |
1 |
Ved mistanke
om konkrement i munngulvet kan rtg alene være tilstrekkelig. |
| Spyttkjertel-tumor |
B9 |
UL |
Indisert |
B |
0 |
UL er
en svært sensitiv metode og bør, avhengig av lokal ekspertise,
være første undersøkelse, evt. kombinert med FNAC. |
| |
MR, CT |
Spesial-undersøkelser |
B |
0, 2 |
Når
det mistenkes affeksjon av den dype del av parotiskjertelen eller utbredelse
til de type rom, bør det gjøres MR eller CT. |
| Munntørrhet:
Bindevevs-sykdom? |
B10 |
UL, Sialografi,
NM |
Spesial-undersøkelser |
C |
0, 2, 2 |
Vanligvis
ikke nødvendig. Sialografi kan være diagnostisk, men NM viser
funksjon bedre. MR sialografi blir og brukt for dette. |
| Kjeveledds-dysfunksjon |
B11 |
MR |
Spesial-undersøkelse |
B |
0 |
Rtg er
sjelden nyttig. Oftest foreligger et bløtdelsproblem (vanligvis
subluksasjon av discus articularis) og sjeldnere skjelettforandringer,
som gjerne mangler i den akutte fasen. |
| |
|
|
|
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|