| M. Pediatri | ||||||
| Klinisk problemstilling | Kap | Under-søkelse | Anbefaling | Kla-sse | Do-se | Kommentar |
| (For hodeskader hos barn, se Traumer, del K.) | ||||||
| Sentralnervesystemet | ||||||
| Medfødte misdannelser: hode | M1 | MR | Indisert | B | 0 | Beste undersøkelse for alle misdannelser. Røntgenstråling unngås. Sedering behøves vanligvis for barn under 7 år. CT kan være nødvendig ved misdannelser i skallebasis eller skjelett. |
| Sedasjon eller narkose kan være nødvendig for nyfødte og småbarn og i noen tilfeller kan derfor CT bli fortrukket. | ||||||
| Medfødte misdannelser: rygg | M2 | MR | Indisert | B | 0 | Beste undersøkelse for alle misdannelser. Røntgenstråling unngås. CT kan være nødvendig for å frestille detaljer i skjelettet. Sedasjon eller narkose kan være nødvendig for nyfødte og småbarn. |
| Unormalt hodeutseende - hydrocephalus | M3 | UL | Indisert | B | 0 | UL er indisert når fremre fontanelle er åpen. Når suturene er små eller lukkede, er MR indisert (eldre barn). CT kan være passende når MR ikke er tilgjengelig. |
| Rtg caput | Spesial-underøskelse | C | 1 | Rtg caput og lavdose CT med 3D rekonstruksjoner er indisert ved craniostenose. | ||
| Epilepsi (se også A19) | M4 | MR | Spesial-undersøkelse | A | 0 | Klinisk undersøkelse av speialist og EEG undersøkelse bør vanligvis utføres før MR, dersom det ikke er tegn til forhøyet intracranielt trykk eller annen akutt nevrologi. Det er ingen rutineindikasjoner for CT. |
| PET, NM, SPECT, rCBF | Spesial-undersøkelser | B | #### | Nyttig for pre-operativ evaluering. | ||
| Rtg caput | Ikke indisert | B | 1 | Dårlig utbytte. | ||
| Døvhet hos barn | M5 | MR og/eller CT | Spesial-undersøkelser | C | 0, 2 | Både CT og MR kan nære nødvendig for barn med medfødt og postinfektiøs døvhet. |
| Hydorcephalus, spm og shuntsvikt (se også A10) | M6 | Rtg | Indisert | B | 1 | Rtg skal omfatte hele shuntsystemet. |
| US, MR | Indisert | B | 0, 0 | UL hvis praktisk mulig; MR for eldre barn (eller CT om MR ikke tilgjengelig). Nevrokirurger kan ønske multiplanar undersøkelse (MR, CT) til tross for at UL er utført. | ||
| Nye programmerbare klaffer kan gi problemer for MR. UL abd er indisert ved sterk mistanke om CSF væskeansamling. | ||||||
| Forsinket utvikling, spm om cerebral parese | M7 | MR caput | Spesial-undersøkelse | C | 0 | Fremdeles kontroversiell rolle mtp hvem som skal undersøkes og hvorfor. Flere studier er nødvendig for å avklare prognostisk verdi, særlig nyere MR-teknikker som diffusjon, spektroskopi og funksjonell MR. |
| Hodepine (se også A6, A7, A13) | M8 | Rtg caput | Ikke indisert | C | 1 | Ved vedvarende hodepine eller med ledsagende kliniske tegn, henvis pasienten til spesialundersøkelser. |
| MR, CT | Spesial-undersøkelser | B | 0, 2 | For å unngå røntgenstråler, er MR å foretrekke for barn. Se også A7 og A13 for mulig meningitt og encefalitt. | ||
| Bihulebetennelse (se også A13) | M9 | Rtg bihuler | Indisert i spesielle tilfeller | B | 1 | Ikke indisert før 5 år, ettersom bihulene er dårlig utviklede. Slimhinnehevelse kan være et vanlig funn hos barn. |
| Hals og nakke | ||||||
| Torticollis uten traume | M10 | Rtg | Indisert i spesielle tilfeller | B | 1 | Muskulære årsaker er mest hyppig, men dersom sykehistorie og klinisk undersøkelse er atypisk, er Rtg anbefalt. |
| CT | Indisert i spesielle tilfeller | B | 2 | Vedvarende torticollis utover 1 uke kan indisere billeddiagnostikk. | ||
| UL | Indisert | B | 0 | Ved medfødt torticollis kan UL av nakkemusklatur være et nyttig diagnostisk hjelpemiddel for å påvise sternocleidomastoidtumor hos nyfødte. Dersom UL er negativ, er Rtg og snittundersøkelser(MR, CT) indisert. | ||
| Rygg/nakkesmerter (se også C7, C8) | M11 | MR, CT | Indisert | B | 0, 2 | Vedvarende rygg/nakkesmerter hos barn kan ha underliggende årsak og videre utredning er indisert. Valg av type billeddiagnostikk etter at det er konferert med radiolog. Ved ryggsmerter med scoliose eller nevrologiske tegn skal MR/CT utføres. |
| Spina bifida occulta | M12 | UL, MR | Ikke indisert | C | 0 | En vanlig variant og i seg selv ikke betydningsfull. Undersøkelse kun indisert når det er nevrologiske tegn. |
| Hårete flekk, sakral fordypning | M13 | UL, MR | Indisert i spesielle tilfeller | B | 0, 0 | Isolerte sacrale fordypninger kan trygt ignoreres (<5 mm fra midtlinjen og <25 mm fra anus). UL av lumbalcolumna og spinalkanalen hos nyfødte er primærundersøkelsen dersom det er andre tegn til spinal dysrafisme eller ledsagende misdannelser, f.eks |
| "cloacal exstrophy anorectal malforation-spectrum (CEARMS)". MR er indisert dersom det er nevrologiske tegn eller dersom det kommer væske fra lesjonen. | ||||||
| Neonatal hypothyreoidisme | M14 | NM | Spesial-undersøkelse | B | 2 | Tc-99m eller I-123 tyroidascintigrafi er den mest nøyaktige undersøkelsen for å påvise thyreoideadysgenesi eller en av de medfødte defekter i T4 syntesen hos pasienter med kongenital hypothyreoidisme. |
| Muskel – skjelett | ||||||
| Ikke-aksidentell skade, barnemishandling (Hodeskader; del K) | M15 | Rtg skjelett | Indisert(alder 0-2 år) | A | 2 | Ved alder 0-2 år er CT caput obligatorisk. Ved alder 3-5 år Rtg av områder med klinisk mistanke. Ved alder over 3 år er ikke rtg totalskjelett nødvendig siden barn over 3 år vanligvis kan lokalisere hvor de har vondt. |
| Undersøkelsene bør utføres av radiografer som er trent i røntgenskjelett-undersøkelse av barn. | ||||||
| NM | Indisert | B | 2 | Skjelettscintigrafi er indisert hos barn over 2 år dersom røntgenskjelett-undersøkelsen er usikker. Unormale funn må alltid korreleres med sykehistorie, klinisk undersøkelse og relevante røntgenbilder. | ||
| Ekstremitets-skade: motsatt side for sammenligning | M16 | Sml-bilde av ledd motsatt side | Ikke indisert | B | 1 | Spør radiolog. |
| Kortvoksthet, vekstforstyrrelser | M17 | Rtg skjellettalder | Indisert | A | 1 | Barn et år og eldre: venstre (eller ikke-dominant): kun hånd/håndrot. Det kan iblant være nødvendig å supplere med spesialiserte undersøkelser. Skjelettscintigrafi ved mistanke om dysplasi. MR hypofyse/hypothalamus ved mistanke om sentral hormonsvikt. |
| Hoftesmerter | M18 | UL | Indisert | B | 0 | UL vil vise hydrops, men kan ikke skille septisk artitt fra forbigående synovitt. |
| Rtg | Ikke indisert i første omgang | C | 1 | Rtg evt med froskeprojeksjon er nødvendig ved mistanke om femoral epifysiolyse eller Perthes sykdom eller vedvarende symptomer. Dersom symptomene vedvarer, bør de følges opp på samme måte som ved halting. | ||
| Halting | M19 | UL | Indisert | B | 0 | UL vil vise hydrops, men kan ikke skille septisk artritt fra forbigående synovitt. |
| Rtg | Ikke indisert i første omgang | B | 1 | Hos barn med halting må det gjøres nøye klinisk undersøkelse. Rtg er indisert dersom smerte vedvarer, eller det er lokaliserende tegn. | ||
| MR | Spesial-undersøkelse | C | 0 | Etter konsultasjon med radiolog. | ||
| NM | Spesial-undersøkelse | B | 2 | Rtg og UL bør utføres før NM. NM er nyttig for lokalisering når Rtg og UL er normal. Pasientens alder gir viktig informasjon for å begrense de diagnostiske mulighetene. | ||
| Fokale bensmerter | M20 | Rtg | Indisert | B | 1 | Rtg bør være primærundersøkelsen, selv om MR og NM er mer sensitiv enn Rtg for å påvise okkult infeksjon eller brudd. |
| NM | Spesial-undersøkelse | B | 2 | Rtg bør tas primært. Skjelettscintigrafi er nyttig når smerten er dårlig lokalisert. Negativ, multifasisk undersøkelse utelukker ikke aktiv artritt. | ||
| MR | Spesial-undersøkesle | C | 0 | Spesielt nyttig dersom barnet kan lokalisere smerten. | ||
| UL | Spesial-undersøkelse | C | 0 | UL kan påvise okkult infeksjon. | ||
| Kneppende hofte | M21 | UL | Indisert | A | 0 | UL er indisert når det kan være mistanke om hofteleddsdysplasi, men ikke for rutine screening. Rtg kan være nødvendig hos eldre barn. |
| Osgood–Schlatters sykdom | M22 | Rtg | Indisert i spesielle tilfeller | C | 1 | Selv om radiologiske forandringer kan påvises ved Osgood–Schlatters sykdom, er disse overlappende med normalt utseende. Samtidig bløtdelshevelse bør snarere bedømmes klinisk enn radiologisk. |
| Hjerte – lunge | ||||||
| Akutt luftveisinfeksjon | M23 | Rtg thx | Indisert i spesielle tilfeller | A | 1 | Rtg er indisert dersom symptomene vedvarer tross behandling eller dersom barnet er alvorlig sykt. Dersom rtg viser alminnelig pneumoni, trengs ikke kontrollundersøkelse. |
| Residiverende produktiv hoste | M24 | Rtg thx | Indisert i spesielle tilfeller | C | 1 | Barn med residiverende infeksjoner har ofte normalt Rtg thorax (bortsett fra fortykkede bronkialvegger). Rutinemessig oppfølgingsbilde anbefales ikke. Unntak: Atelektase på initial Rtg thorax. |
| Spesialisthenvisning ved mistanke om cystisk fibrose eller immunsvikt. | ||||||
| Cystisk fibrose | M25 | NM | Indisert i spesielle tilfeller | B | 2 | Perfusjons-lungescintigrafi er nyttig i utvalgte tilfeller, særlig om kirurgi vurderes. |
| Inhalert fremmedlegeme (se også K27, K28 og B6) | M26 | Rtg thx | Indisert | B | 1 | Rtg thx er indisert selv om den ofte er normal. Bronkoskopi er obligatorisk ved mistanke om inhalert fremmedlegeme. "Air trapping" er det vanligste funnet ved inhalert fremmedlegeme, |
| men er likevel sjeldent og rutinebruk av ekspirasjonsbilder er ikke indisert. Gjennomlysning er ofte et bedre og enklere alternativ til rtg thx i ekspirasjon. | ||||||
| Piping (se også M26) | M27 | Rtg thx | Indisert i spesielle tilfeller | B | 1 | Hos de fleste barn med piping er rtg thx enten normal eller viser tegn til ukomplisert astma bronkiale som hyperinflasjon og sløring perihilært. |
| I utvalgte tilfeller, som ved feber eller lokaliserte krepitasjoner, kan rtg være nyttig for å veilede pasienthåndtering. | ||||||
| Akutt stridor | M28 | Rtg hals | Indisert i spesielle tilfeller | B | 1 | Epiglotitt og krupp er kliniske diagnoser. Sidebilde av halsen kan ha verdi hos barn med stabile luftveier hvor det er mistanke om fremmedlegeme eller retrofaryngeal abscess. |
| Bilyd på hjertet | M29 | Rtg thx, | Indisert i spesielle tilfeller | C | 1 | Spesialisthenvisning aktuelt; hjerte-UL ofte indisert. |
| UL | ||||||
| Mage – tarm | ||||||
| Invaginasjon | M30 | UL-veiledet eller gj.lysnings-veiledet hydrostatisk | Indisert | A | 0, 2 | UL har høy sensitivitet for å påvise invaginasjon, men er undersøkeravhengig. UL er nyttig for å vurdere blodgjennomstrømning, ledepunkt og tynntarmsinvaginasjon. |
| /pneumatisk reponering | Reponering med luft er mer effektivt enn tradisjonelt med væske, men det er litt større risiko for perforasjon (ca 1 %). Absolutte kontraindikasjoner er perforasjon, sjokk og peritonitt. | |||||
| Svelget fremmedlegeme (se ogsp B6, K27-29) | M31 | Rtg abd | Indisert i spesielle tilfeller | C | 1 | Unntatt for skarpe eller potensielt giftige fremmedlegemer, f. eks. batterier. Se del K. |
| Rtg thorax(inkl hals) | Indisert | B | 1 | Om det rår tvil om hvorvidt fremmedlegemet har passert, kan Rtg abdomen etter 6 dager anbefales. | ||
| Stumpt abdominalt traume | M32 | Rtg abd | Indisert i spesielle tilfeller | B | 1 | En klinisk vurdering bør ligge til grunn for hvilke bildediagnostiske undersøkelser som er nødvendig. Rtg abdomen er ofte lite nyttig etter mindre traumer, |
| så lenge det ikke er tegn som tyder på intraabdominal patologi eller skade på rygg eller bekkenskjelett. | ||||||
| UL | Indisert i spesielle tilfeller | B | 0 | UL kan benyttes for å påvise fri væske i buken etter stumt traume, men en negativ undersøkelse utelukker ikke intra-abdominal skade. | ||
| CT | Spesial-undersøkelse | B | 3 | CT med iv kontrast er den beste undersøkelsen for å påvise skade og skadeomfang etter stumt traume mot buken og vil være veiledende for videre oppfølging og behandling både i og utenfor sykehus. | ||
| UL kan være nyttig for å kontrollere kjente organskader for å unngå unødig strålebelastning. | ||||||
| Sprutbrekninger | M33 | UL | Indisert | A | 0 | UL kan påvise hypertrofisk pylorusstenose, spesielt hvis de kliniske funn er usikre. |
| Residiverende brekninger | M34 | Kontrast-us +/- passasje | Indisert i spesielle tilfeller | C | 2 | Tilbakevendende oppkast hos barn kan skyldes en rekke tilstander, og mange kan ikke diagnostiseres radiologisk. ØVD er ikke indisert for å påvise simpel reflux. Når det ved pH undersøkelse er påvist signifikant reflux, |
| kan rtg ØVD være indisert for å utelukke en større strukturell forandring som hiatushernie eller malrotasjon. Dersom det er andre kliniske symptomer/tegn f.eks gallefarget oppkast, er det mye sterkere indikasjon for rtg ØVD. | ||||||
| NM | Spesial-undersøkelse | B | 2 | Ventrikkeltømning kan måles med Tc-99m-merket fast eller flytende føde. Dette kan også kombineres med scintigrafisk vurdering av gastroøsofagal reflux. | ||
| Vedvarende neonatal gulsott | M35 | UL | Spesial-undersøkelse | B | 0 | Tidlig (< 10 uker) og rask undersøkelse er vesentlig. Manglende dilatasjon av intrahepatiske galleveier utelukker ikke obstruktiv kolangiopati. |
| NM | Spesial-undersøkelse | B | 2 | Hepatobiliær scintigrafi med Tc-99m-merket IDA-derivater. Dette kan ikke påvise biliær atresi dersom det ikke er tarmaktivitet. | ||
| Rektalblødning | M36 | Rtg abd | Spesial-undersøkelse | C | 1 | Valg av bildediagnostikk avhenger av alder, grad av blødning, diagnostiske muligheter og klinikk. Rtg abd er nødvendig ved mistanke om nektrotiserende enterokolitt. |
| UL | Spesial-undersøkelse | C | 0 | UL for å påvise invaginasjon og duplikasjonscyster. Øvre og nedre GI endoscopi er ofte best. Vurder rtg tarmpassasje ved mistanke om patologi som ikke nås med endoskopi. | ||
| NM | Spesial-undersøkelse | C | 2 | NM brukes for å påvise aktive blødningsfokus inkl Meckels divertikkel. Angiografi brukes ved større blødninger eller ved kronisk blødning når fokus ikke er påvist på andre måter. | ||
| Akutte abdominalsmerter | M37 | UL | Spesial-undersøkelse | C | 0 | Akutte abdominalsmerter kan skyldes en rekke tilstander. UL kan være nyttig i vurderingen, men det er viktig med veiledende kliniske tegn. |
| Rtg abd | Indisert i spesielle tilfeller | C | 2 | Sjelden nyttig og utføres best under veiledning fra spesialist. Vanligvis tas ikke rtg abd før UL. | ||
| Forstoppelse | M38 | Rtg abd | Indisert i spesielle tilfeller | C | 2 | Det er stor variasjon i mengde fekalia som er synlig på rtg abdomen, og det har ikke blitt påvist noen god korrelasjon med obstipasjon. I tillegg er det inter-observer-variasjon i tolkningen. |
| Rtg abd kan være nyttig for spesialister i hånderingen av intraktabel obstipasjon. | ||||||
| Barium-klyster | Indisert i spesielle tilfeller | B | 2 | Ikke-radiologiske metoder, f.eks rektal manometri og biopsi foretrekkes. Kontrastundersøkelser kan ha en rolle når disse ikke er tilgjengenlige. | ||
| Palpabel tumor i buk eller bekken | M39 | UL | Indisert | C | 0 | Indisert ved mistanke om patologisk oppfylning i det lille bekken. Dersom dette påvises, bør pasienten henvises videre til spesialistsenter. |
| Uroradiologi | ||||||
| Vedvarende ufrivillig vannlatning | M40 | UL | Indisert | B | 0 | Hos jenter som er trente for toalett, men likevel av ufrivilling vannlatning/væting, må det utelukkes ektopsik infrasfinkterisk ureter. UL av hele urinveiene med blære og bekken anbefales i tillegg til video-urodynamikk. |
| Bildediagnostikk hos jenter kun med nattlig enurese har liten verdi. | ||||||
| Rtg LS-columna | Indisert | B | 2 | Indisert hos barn med unormal nevrologi eller skjelettundersøkelse, i tillegg til dem som veggfortykket/trabekulær blære. | ||
| NM | Indisert i spesielle tilfeller | B | 2 | DMSA bildediagnostikk er nyttig for å påvise og lokalisere dysplastisk nyre og øvre anlegg ved dobbeltanlegg. | ||
| IVU | Indisert i spesielle tilfeller | B | 2 | For å påvise ektopisk infrasfinkteriske ureteres hos jenter med kjent dobbeltanlegg. | ||
| CT, MR | Spesial-undersøkelse | B | 3, 0 | CT/MR kan ha verdi for å lokalisere dysplastisk nyre eller dysplastisk, okkult anlegg når UL og DMSA har vært negative. Dersom MR urografi er tilgjengelig, er dette et alternativ til iv urografi. | ||
| Ikke-palpable testikler | M41 | UL | Indisert | B | 0 | For å lokalisere testikler i inguinalkanalen. |
| MR, laparoscopi | MR kan ha verdi etter UL for å lokalisere intrabdominal testikkel, men laparoscopi foretrekkes vanligvis. | |||||
| Dillatsjon av nyrebekken hos foster | M42 | UL | Indisert | B | 0 | Ideelt sett bør UL utføres 72 t post-partum og igjen etter 4 – 6 uker. Andre bildeundersøkelser inkl MCUG og diureterisk renografi bør utføres etter protokoll. |
| NM | Spesial-undersøkelse | B | 2 | I tilfeller med vedvarende postnatal dillatasjon av nyrebekkenet, er MAG-3 essensielt for å anslå nyreopptaksfunksjon (differensial funksjon) og drenasje. | ||
| Påvist urinveisinfeksjon | M43 | UL | Spesial-undersøkelse | C | 0 | Det er stor variasjon i lokale rutiner. Mye avhenger av tilgjengelig teknologi og ekspertise. De fleste pasienter bør stå på profylakisk antibiotika i påvente av svar på undersøkelser. Alder influerer på avgjørelsene. |
| Det er nå stort fokus på å minke stråledose, derfor er ikke rtg abdomen indisert rutinemessig (nyresten er sjelden). Ekspert UL er nøkkelundersøkelsen i alle bildestrategider i denne alderen. | ||||||
| NM | Spesial-undersøkelse | A | 2 | Det er en økende trend å undersøke det akutt syke barn sekundært til urinveisinfeksjon med DMSA-undersøkelse i akuttfasen. Utenfor sykehus bør DMSA utføres 3 til 6 måndeder etter urinveisinfeksjon for å utelukke arr. | ||
| NM vil vise funksjon og utelukke obstruksjon. | ||||||
| XR cystografi | Spesial-undersøkelse | A | 2 | Direkte rtg cystografi er fremdeles nødvendig hos små barn (f.eks under to år) når nøyaktig anatomisk avbildning er kritisk (f.eks uretra klaff). | ||
| NM | Spesial-undersøkelse | B | 2 | NM kan også benyttes for direkte og indirekte cystografi. | ||