| N.
Intervensjonsradiologi |
|
|
|
|
|
|
| Klinisk
problemstilling |
Kap |
Under-søkelse |
Anbefaling |
Kla-sse |
Do-se |
Kommentar |
| |
|
|
|
|
|
|
| Asymptomatisk
carotis-sykdom(se også B5) |
N1 |
Endo-vaskulær
behandling |
Indisert
i spesielle tilfeller |
C |
3 |
Kritisk
litteraturgjennomgang avdekker behov for flere studier. |
| Symptomatisk
carotis-sykdom |
N2 |
Perkutan
angioplastikk og stenting |
Indisert
i spesielle tilfeller |
B |
3 |
For
de fleste pasienter er endarterektomi fortsatt den anbefalte behandlingen.
Mulige indikasjoner for endovaskulær behandling er at |
| |
|
|
|
pasienten
er uegnet for endarterektomi, status etter strålebehandling, restenose
etter tidligere kirurgi, høye lesjoner eller kliniske studier i
en enhet med erfaring. |
| Lungeemboli |
N3 |
Innsetting av filter i vena
cava |
Indisert
i spesielle tilfeller |
B |
2 |
Bare
indisert ved kjent DVT og lungeembolisme tross adekvat antikoagulasjon,
eller når antikoagulasjon er kontraindisert. |
| Pulmonal
arteriovenøs malformasjon |
N4 |
Pulmonal angiografi og embolisering |
Spesial-prosedyre |
B |
3 |
Angiografi
er nødvendig før og under emboliseringsprosedyre |
| |
CT |
Spesial-undersøkelse |
B |
3 |
Kan være
nyttig. Spiral-CT uten iv kontrast er vanligvis tilstrekkelig. Noen sentra
anbefaler undersøkelsen før embolisering for å måle
tilførende kar og vurdere anatomien. |
| |
Rtg thorax |
Indisert |
B |
1 |
Rtg
thorax er indisert når diagnosen mistenkes og for å vurdere
behandlingsrespons. Oppfølgingsundersøkelse gjøres
halvårlig eller årlig etter embolisering, deretter hvert 5.
år hvis ingen vekst. |
| |
|
|
|
Rtg thorax
er også indisert som et screeningverktøy hos slektinger av
pasienter med AV malformasjoner assosiert med hereditær hemoragisk
teleangiectasi |
| |
MR caput |
Spesial-undersøkelse |
C |
0 |
For å
se etter tegn til tidligere paradoksal cerebral embolisering hos pasienter
med AV malformasjon. MR brukes også for å lete etter cerebrale
AV malformasjoner hos pasienter med assosiert hereditær hemoragisk
teleangiectasi |
| |
MR thorax |
Spesial-undersøkelse |
C |
0 |
Som
et alternativ til CT thorax, for å bekrefte diagnosen pulmonal AV
malformasjon. MR thorax kan være nyttig for å stille diagnosen,
men ikke nødvendig hos de fleste av pasientene. |
| |
NM |
Spesial-undersøkelse |
B |
2 |
Perfusjonsscintigrafi
gjøres med Tc-merkede makroaggregater for å måle høyre-venstre
shunt. Nyttig for diagnostikk og oppfølging etter behandling. |
| |
UL |
Spesial-undersøkelse |
C |
0 |
Per
i dag forskningsverktøy. Doppler UL av carotider eller hjertekamre
gjøres etter iv injeksjon av saltvann eller UL-kontrastmiddel for
å bestemme høyre-venstre shunt. Nyttig for diagnostikk. |
| Abdominalt
aortaaneurisme |
N5 |
Innsetting av stentgraft |
Spesial-prosedyre |
B |
3 |
Endovaskulær
behandling av abdominalt aortaaneurisme er en prosedyre som bare bør
utføres i enheter med spesiell kompetanse. |
| Iskemi
i underekstremitet(Klaudikasjon, hvilesmerter med eller uten vevstap) med
stenose i bekkenarterie |
N6 |
Primær
angioplastikk og selektiv stenting |
Indisert |
A |
3 |
Avgjørelsen
om å implantere en stent avhenger av en rekke faktorer; en av dem
er restgradient over det behandlede området. Hvor stor gradienten
må være før stentimplantasjon er påkrevet, er
ukjent. Generelt settes grensen ved 10 mm Hg. |
| Iskemi
i underekstremitet(Klaudikasjon, hvilesmerter med eller uten vevstap) med
okklusjon av bekkenarterie |
N7 |
Stenting |
Indisert |
B |
3 |
Rutinemessig
stenting av okkludert bekkenarterie er aksptert. |
| Iskemi
i underekstremitet(Klaudikasjon, hvilesmerter med eller uten vevstap) med
okklusjon av femoralarterie |
N8 |
Angioplastikk
av a. femoralis /poplitea |
Indisert |
B |
3 |
PTA
av a femoralis superficialis og a poplitea er effektivt for på kort
sikt å reetablere blodstrøm. Gjentatte angioplastikker kan
gjøres for å unngå kirurgisk bypass. Primær klinisk
suksess er lavere enn for kirurgisk bypass. |
| Iskemi
i underekstremitet(Klaudikasjon, hvilesmerter med eller uten vevstap) med
okklusjon av tibiofibulare hovedstamme |
N9 |
Angioplastikk
av tibiofibu-lare hoved-stamme |
Indisert |
B |
3 |
Hvis
det er en egnet lesjon i den tibiofibulare hovedstamme, bør angioplastikk
være førstelinje-behandling ved kritisk iskemi eller klaudikasjon |
| Alvorlig
akutt gastro-intestinal blødning fra ukjent sted, som krever kontinuerlig
substitusjon |
N10 |
Endoskopi, |
Spesial-prosedyre |
C |
0, 3 |
Stabilisering
av pasienten skal prioriteres. Endoskopi er førstelinje-behandling.
Hvis endoskopi er negativ eller mislykket, skal det umiddelbart gjøres
DSA og embolisering. |
| |
DSA med eller uten embolisering |
|
|
|
Imidlertid,
pasienten må ha pågående blødning siden ekstravasering
av kontrast er det eneste diagnostiske tegn for å lokalisere blødningen.
Mislykket embolisering er indikasjon for kirurgi. |
| Variceblødning |
N11 |
TIPS |
Indisert
i spesielle tilfeller |
A |
3 |
Endoskopisk
behandling er førstevalg, TIPS (transjugulær intrahepatisk
portosystemisk shunt) bare ved mislykket endoskopisk behandling. Kirurgisk
portosystemisk shunt er mer varig, og kan foretrekkes hos medisinsk egnede
pasienter. |
| Ascites
som skyldes portal hypertensjon |
N12 |
TIPS |
Indisert
i spesielle tilfeller |
B |
3 |
TIPS
har begrenset effekt og er assosiert med betydelig mortalitet, spesielt
ved leversykdom Childs stadium C og / eller nyresvikt. |
| Akutt
massiv blødning i nedre gastrointestinaltraktus |
N13 |
DSA og/eller embolisering |
Indisert |
B |
3 |
DSA og
embolisering er trygt og effektivt ved livstruende GI blødning |
| Kronisk
eller residiverende blødning i øvre gastrointestinaltraktus(se
også G5) |
N14 |
DSA og/eller
embolisering |
Spesial-prosedyre |
C |
3 |
Bare
etter egnet bildediagnostikk. Residiverende blodtap kan undersøkes
med DSA og / eller NM (røde blodlegemer). |
| Kronisk
mesenterial iskemi |
N15 |
PTA / stenting
av arteria mesen-terica superior |
Indisert |
B |
3, 3 |
Hos
godt selekterte pasienter kan PTA av a mesenterica superior utføres
relativt trygt med gode tekniske og kliniske resultater. Stenting kan bedre
resultatene etter angioplastikk, og kan bli den foretrukne behandling for
ostiale stenoser. |
| Subfrenisk
abscess |
N16 |
UL-/CT-veiledet
perkutan drenasje |
Indisert |
C |
3, 0 |
UL
er den beste teknikken ved subfreniske abscesser siden den tillater vinklet
tilgang og sanntid bildeveiledning. CT kan også være nyttig
ved å gi en mer detaljert oversikt, inklusive lokalisering av pleurahulen. |
| Bekkenabscess |
N17 |
CT- /UL-
veiledet perkutan drenasje |
Indisert |
B |
3, 0 |
Perkutant
(transperinealt, transisciatisk), transrectal og transvaginalt er alle
effektive. Enterisk fistel er risikofaktor for terapisvikt. |
| Høy
gallegangsobstruksjon (intrahepatiske ganger eller øvre halvdel
av ekstrahepatiske galleganger) |
N18 |
Perkutan
trans-hepatisk cholangiografi (PTC) |
Indisert |
B |
3 |
Valg
av endoskopisk eller transhepatisk tilgang for cholangiografi kan avhenge
av lokal ekspertise. Perkutan drenasje over lengre tid anbefales ikke pga
kateterproblemer som lekkasje ved siden av kateteret, dislokasjon og cholangitt. |
| |
|
|
|
Før
kirurgisk rekonstruksjon kan PTC være bedre enn endoskopisk retrograd
cholangiografi (ERC), siden anatomien i de proksimale galleganger fremstilles
best ved PTC. |
| Lav
gallegangsobstruksjon (nedre halvdel av ekstrahepatiske galleganger eller
ductus pancreaticus) |
N19 |
Perkutan trans-hepatisk
cholangio-grafi (PTC) |
Indisert |
B |
3 |
Valg
av endoskopisk eller transhepatisk tilgang for cholangiografi kan avhenge
av lokal ekspertise. |
| Akutt
eller mistenkt akutt kalkuløs eller akalkuløs cholecystitt |
N20 |
Perkutan
trans-hepatisk eller transperitoneal cholecysto-stomi |
Indisert |
B |
3 |
For
diagnostikk og behandling av akutt kalkuløs eller akalkuløs
cholecystitt hos høyrisiko-pasienter |
| Hypertensjon
pga fibromuskulær dysplasi |
N21 |
Renal PTA
med eller uten stent |
Indisert |
B |
3 |
Renal
PTA i spesialistsenter er indisert |
| Hypertensjon
pga aterosklerotisk nyrearteriestenose |
N22 |
Renal PTA
med eller uten stent |
Indisert
i spesielle tilfeller |
A |
3 |
Hypertensjon
pga aterosklerotisk nyrearteriestenose bør behandles medikamentelt.
Renal PTA / stenting kan være nyttig hos utvalgte pasienter med ukontrollerbar
hypertensjon |
| Nyresvikt
pga aterosklerotisk nyrearteriestenose |
N23 |
Renal PTA
med eller uten stent |
Indisert
i spesielle tilfeller |
A |
3 |
Indikasjon
for renal PTA / stenting er ikke etablert. Disse prosedyrene bør
bare utføres etter grundig pasientseleksjon i spesialistsenter |
| Lungeødem
pga aterosclerotisk nyrearteriestenose |
N24 |
Renal PTA
med eller uten stent |
Indisert |
B |
3 |
Renal
PTA / stenting bør overveies hos pasienter med residiverende lungeødem
pga uttalte nyrearteriestenoser bilateralt eller stenose på singel
nyrearterie |
| Nyrestein |
N25 |
Perkutan
nefrolitotomi (PCN) |
Indisert |
C |
3 |
Perkutan
nefrolitotomi er akseptert som førstelinjebehandling for nyrestein
med største diameter på 3 cm eller mer. |
| |
|
|
|
Også
indisert ved visse anatomiske abnormaliteter som calyx-divertikkel og rotert
/ ektopisk nyre, og hos sterkt overvektige pasienter, når andre behandlingsmodaliteter
har vært mislykket. |
| Varicocele |
N26 |
Embolisering |
|
|
3 |
Embolisering
er effektivt i behandlingen av varicocele, enten pga subfertilitet eller
symptomer, og er assosiert med færre komplikasjoner enn kirurgi. |
| Abdominaltraume
med akutt GI-blødning med eller uten retroperitoneal eller intraperitoneal
blødning(Se også
K34-K37) |
N27 |
DSA / emboli-sering |
Spesial-prosedyre |
C |
3 |
Intervensjon
når pasienten er stabil. Pasienten må blø aktivt siden
kontrastekstravasering er essensielt for at blødningen skal kunne
påvises med DSA. Embolisering eller kirurgi, alt etter hva som er
hensiktsmessig. |
| Embolisering
for ukontrollert blødning etter bekkenfraktur |
N28 |
Bekken-emboli-sering |
Indisert |
A |
3 |
Pasienter
med bekkenfraktur som forblir hemodynamisk ustabile etter initial resuscitering
bør få utført en diagnostisk bekkenangiografi med embolisering
dersom en kilde for arteriell blødning identifiseres. |
| Lungetumor:
diagnose |
N29 |
Gjennom-lysnings-veiledet
lunge-biopsi |
Spesial-prosedyre |
B |
3 |
Gjennomlysningsveiledet
lungebiopsi i godt selekterte tilfeller utført av erfarne operatør
er lite risikabelt og har stor diagnostisk treffsikkerhet. |
| |
CT-veiledet lunge-biopsi |
Spesial-prosedyre |
B |
3 |
CT-veiledet
lungebiopsi er en presis metode for stille diagnosen malign eller benign
sykdom (hvis ”cutting needle” benyttes) hos pasienter med store eller små
lungetumorer. |
| |
UL-veiledet
lunge-biopsi |
Spesial-prosedyre |
B |
0 |
Hos
selekterte pasienter med lungelesjoner som ligger an mot pleura, er UL-veiledet
biopsi en trygg og nøyaktig metode for å få en histologisk
diagnose. |
| Mediastinal
oppfylning (nonvaskulær) |
N30 |
CT-veiledet
lungebiopsi |
Spesial-prosedyre |
B |
|
CT-veiledning
kan brukes ved biopsier av oppfylning i fremre, midtre og bakre mediastinum. |
| |
UL-veiledet lunge-biopsi |
Spesial-prosedyre |
B |
|
Majoriteten
av oppfylninger i fremre mediastinum kan trygt og nøyaktig bli biopsert
under UL-veiledning. Alternative tilganger til parasternal punksjon, f
eks supraklavikulært, kan være nyttig. |
| Vena
cava obstruksjon |
N31 |
Stent-implan-tasjon |
Spesial-prosedyre |
B |
3 |
Pasienter
med malign obstruksjon av v cava superior eller inferior er ofte alvorlig
syke og har dårlige leveutsikter. Symptomene er plagsomme og lettes
vanligvis inkomplett ved strålebehandling. |
| |
|
|
|
Stenting
er en enkel palliativ prosedyre som utføres i lokalanestesi. De
fleste pasienter forblir asymptomatiske etter stenting |
| |
|
|
|
Symptomatisk
residiv inntreffer hos ca 10 % av pasientene, ofte er det da mulig å
gjenta behandlingen. Tidlig henvisning er en fordel siden uttalt venøs
trombose kompliserer behandlingen. |
| |
|
|
|
Stenting
bør være førstelinjebehandling ved malign obstruksjon
av v cava sup/inf forårsaket av cancer som ikke raskt responderer
på cytostatika eller strålebehandling. |
| |
|
|
|
Alternativer
til stenting (angioplastikk eller kirurgi) bør overveies hos pasienter
med benigne strikturer eller dem med lang forventet levetid. |
| Perkutan
gastrostomi nødvendig for enteral ernæring |
N32 |
Perkutan gastrostomi |
Spesial-prosedyre |
B |
3 |
Perkutan
og endoskopisk plassering av gastrostomi-katetere er likeverdige teknikker.
Valget bestemmes av tilgjengelighet på lokal ekspertise. |
| Fokal(e)
leverlesjon(er) som krever biopsi |
N33 |
CT-/UL-
veiledet biopsi |
Indisert |
B |
3, 0 |
Retningslinjene
forutsetter normale koagulasjonsparametre. Bildeveiledning avhenger av
lokal kompetanse. |
| Inoperable
levertumorer |
N34 |
Radio-frekvens-ablasjon |
Spesial-prosedyre |
B |
3 |
Radiofrekvensablasjon
bør brukes hos pasienter med et lite antall tilgjengelige levertumorer
hvor leverreseksjon er uegnet. |
| Primært
hepatom og levermetastaser |
N35 |
Radio-frekvens-ablasjon |
Indisert |
B |
3, 3 |
Radiofrekvensablasjon
er indisert ved primært hepatom og levermetastaser. |
| |
/kjemo-embolisering av lever |
|
|
Metoden
er i de aller fleste tilfeller mer effektiv enn kjemoembolisering som har
en betydelig antitumoreffekt, men ulempen er leversvikt pga embolisering
av ikke tumor-holdig levervev. |
| |
|
|
|
Selektiv
kjemoembolisering burde redusere ulempene. Kjemoembolisering har også
blitt brukt for palliasjon ved neuroendokrine tumorer og metastaserende
sarcom. |
|
|
|
|
|
|
|