Det gleder meg stort å se at debatten nå har beveget seg i mer nyansert og løsningsorientert retning, og at den også engasjerer radiografstudentene. Jeg har godt håp om at den nå vil fortsette slik, og at vi gjennom flere innlegg som det Løndalen sist fremmet, kan få belyst hvor grensesettingen for hvilke kliniske problemstillinger beskrivende radiografer kan tenkes å fungere som tydere og beskrivere for. Som Løndalen er inne på i sitt siste innlegg, er det ikke alle kliniske problemstillinger radiografer har de beste forutsetninger for å tolke og beskrive. Dette har man også vært klar over i de land hvor utdanning og bruk av beskrivende radiografer er etablert, og det er ett hovedlæringsmål å bli klar over dette.  Som for alle grupper av helsepersonell er det også for beskrivende radiografer et krav at man skal vite hvor ens egne grenser for kompetanse går, og når en skal søke bedre kvalifisert hjelp. En innføring av beskrivende radiografer innen konvensjonelle skjelettundersøkelser må derfor ikke gå på bekostning av opplæring av assistentleger innen samme område. Dette kan man løse ved å ha felles opplæring for de problemstillinger radiografer skal kunne avlaste innen. Assistentlegene/LIS kan så fortsette sin opplæring ved å inkludere de mer sjeldne tilfeller som det kreves medisinsk embetseksamen for å tolke. Kvaliteten på de tjenester som utføres må kontrolleres jevnlig, og det bør gjøres nødvendige tilpasninger i opplæring og justeringer i grenseoppgangen i tråd med opparbeidelse av erfaring og kompetanse.

Vi trenger ikke dra veldig langt for å finne eksempler på vellykket rolleutvidelse for radiografer. Nedenfor er det presentert erfaringer fra Region Syd-Danmark slik de selv sier det i sin ide-katalog for oppgaveflytting.

Resultater fra oppgaveflytting i Region Syddanmark

På Røntgenavdelingen, Vejle og Give sykehus, Vejle har radiografer overtatt flere oppgaver fra radiologene. Det dreier seg om beskrivelse av røntgenbilder av perifert og sentralt skjelett og ultralydskanning av øvre abdomen. Det har betydd en lang rekke forbedringer både til gagn for pasienter og medarbeidere. Pasientene opplever at legene har fått mere tid  fordi de er blitt frigjort fra en rekke oppgaver.

Videre har avdelingen oppnådd:

• Et fagutviklingstilbud til radiografer

• Et arbeidsmiljø med flere personalgrupper som kan ivareta de samme oppgaver,

hvilket er positivt for fagligheten i avdelingen

• Øket produktivitet

• En økonomisk gevinst for sykehuset

• Kortere ventetid

• Større forsyningssikkerhet

• Kortere svartid

• Tilfredshet fra våre samarbeidspartnere

• Bedre skjelettbilder

• Bedre utdannelse

• Bedre anvendelse av tid og evner

• Mindre stress

• Stimulerende hverdag

• Fokus på kvalitet

• Større fleksibilitet

• Radiologene har fått mer tid til spesialundersøkelser til gagn for pasientene.

• Mer tid til forskning, kvalitetssikring og utvikling.

Radiografene gjennomgår et utdannelsesforløp på henholdsvis University of Central England (skjelettrøntgen) og Herlev Sykehus (beskrivende ultralydsradiografer). Begge utdannelser avsluttes med prøver.

Ref: Lone Knudsen, Rikke Hansen, og Susanne Barton

http://www.weborg.dk/opgaver/opgaveflytning/index.php?type=show&id=40

Jeg mener vi i samarbeid kan få til en vinn, vinn, vinn-situasjon. Erfaringene med rolleutvidelse for radiografer i Danmark, England, Skottland og flere andre sammenlignbare land viser dette. Radiografene vinner, radiologene vinner og sist men ikke minst: pasientene vinner.

Håkon Hjemly – Fagsjef Norsk Radiografforbund