Jobbglidning med endrede arbeidsoppgaver er noe som har pågått og fortsatt pågår innenfor de fleste avdelinger i helse-Norge. Det stilles krav til effektiv drift, og yrkesgruppene utfordres til å jobbe innenfor andre rammer, med de konsekvenser at arbeidsområder forflyttes. En akseptert og anerkjent metode har vært å lære opp radiografer til å utføre endrede arbeidsoppgaver, radiografene har vært definert som medhjelpere, og jobbet på delegasjon under tilsyn og kontroll av legene. Opplæringen har imidlertid endret seg over tid, og tiden er nå moden for at radiografene får anerkjennelse for sin kompetanse gjennom formell utdanning og opplæring i praksis. De første radiografer har allerede gjennomført sin videreutdanning i ultralyd, og flere radiografer er på gang med studier innen tolkning og beskrivelse av skjelettbilder.

I et av de tidligere innleggene i debatten stilles det spørsmål ved om jeg ikke har respekt for den utdanning og kompetanse radiologene besitter. Ingen skal tvile på mitt ståsted i den sammenheng: Jeg har stor respekt for den fagkompetanse radiologene representerer, og er ydmyk overfor det samspillet som daglig utøves mellom radiografer og radiologer rundt om i avdelingene! Utviklingen i fagområdet har vært enorm, noe som ikke bare påvirker radiografene som yrkesgruppe, også radiologene er preget av en utvikling som utfordrer profesjonens faglige ståsted. Det er ingen identitetskrise på gang, heller tvert imot – de faglige utfordringene har økt radiografenes bevissthet om egen rolle, profesjon og funksjon.

I den videre debatten er det viktig å sette fokus på hvilke problemstillinger som oppstår når radiografer utfører arbeidsoppgaver som radiologene definerer som sitt ansvarsområde. Slik Norsk Radiografforbund vurderer saken, dreier ikke rolleutvidelser seg om å erstatte radiologene. Det dreier seg om hvem som er kvalifisert til å utføre ulike arbeidsoppgaver, og radiografenes inntreden på denne arenaen er dermed et supplement som rydder plass for annen aktivitet. Behovet for radiografer med videreutdanning i ultralyd, tolkning av skjelettbilder, og som førstetydere i mammografi vil trolig ikke bli veldig stort, men vi må like fullt ta disse faglige utfordringene på alvor, og det må jobbes med å få på plass formaliserte opplæringstilbud som kvalitetssikrer tjenestetilbudet til pasientene.



Anna Pettersen, forbundsleder, Norsk Radiografforbund

Se andre innlegg i debatten